Norsk

|

English

Allemannsland

Artiklar

Galleri

KAPITTEL 1

Kva er pengar?

Eit tidlaust spørsmål

TEKST

Morten Søberg

BILETE

Bank of England

Clydesdale Bank PLC

Noregs Bank

Språk

Det seier seg sjølv: Vi må bruka språk for å skriva, tala og samtala om pengar. Språket ber òg med seg viktig kunnskap i form av hevdvunne seiemåtar, til dømes ordtaka «tid er pengar» og «valuta for pengane». Ein annan påstand er kort og godt at «Pengar er det pengar gjer». Like meiningsfylt er ordet tillit: Eit stykke papir eller metall eller eit tal på ein skjerm er pengar dersom du, eg og ikkje minst vi har ymsesidig tillit til at så er rett. Meir konkret er pengar måleiningar på line med mål for vekt, lengd, temperatur og tid. Dei kan òg omtalast som menneskeskapte fenomen kopla til sparing av verdiar og skifte av eigedomsrett til desse.

«Ein annan påstand er kort og godt at «Pengar er det pengar gjer.»

«I promise»

Grunnlaget for tillit til pengar skifter gjennom tida. Ofte og lenge har edelt metall – særleg gull og sylv – fungert som kjelder til tillit: Lovverket lova eigaren av kontantar rett og høve til å kunna veksla inn setel og mynt mot tilsvarande verdi i gull eller sylv. På pundsetlar utferda av Bank of England står det framleis skrive «I promise to pay the bearer on demand the sum of X pounds» over eit portrett av monarken – endå lovnaden strengt teke ikkje gjev praktisk meining. I staden er tilliten til britiske pund meir eit spegelbilete av tillit til institusjonen Bank of England, til den britiske statsstyringa – og tillit til at slik tiltru er utbreidd og konvensjonell.

«I promise to pay the bearer on demand the sum of one pound.»

1-pundsetel, Bank of England.

Case study UK

Britiske pund i form av setlar og myntar er eit talande døme på at pengar vert til, vert produserte på ymist vis. Det statlege myntverket The Royal Mint har einerett på å slå/prega mynt som er lovleg og tvunge betalingsmiddel i heile Det sameinte kongeriket. Bank of England har sidan 1921 hatt einerett på å ferda ut setlar i England og Wales. I Nord-Irland og Skottland har derimot høvesvis fire og tre private bankar rett til å utferda pengesetlar (gjeve at dei har innskot i Bank of England, som svarar til verdien av eigenproduserte setlar). Alle desse setlane har vassmerke: eit (kvalitets)merke du får auga på dersom du held setlane opp mot lyset. Alle er òg «signerte» av enkeltpersonar med institusjonell makt og mynde. Alt for å underbyggja tilliten til at det er tale om pengar som skal fungera som pengar.

«Promise to pay to the bearer on demand at their office here fifty pounds.»

50-pundsetel, Clydesdale Bank PLC.

Sentralbankar og andre bankar

Setelproduksjonen til dei nordirske og skotske bankane er på sett og vis meir generell enn spesiell: Brorparten av den breie pengemengda i moderne økonomiar er i dag konto- eller bankpengar; innskot på bankkontoar. Lengst har denne utviklinga – frå setel og mynt til bankpengar – truleg kome i Skandinavia. Der utgjer kontantar mindre enn fem prosent av den breie (eller samla) pengemengda. Ein god del av bankpengane kjem til og vert skapte i samband med långjeving. Når ein bank vedtek å gje kreditt, aukar der og då pengemengda i økonomien i same omfanget som storleiken på lånet når lånesummen vert overført til låntakars konto og såleis vert fullt brukelege bankpengar.

«Kontantar er fysiske, materielle – bokstavleg tala handgripelege. Tidsrette bankpengar er derimot immaterielle: Dei er nummer, siffer, tal på skjermar, i rekneskapar, på serverar.»