Hopp til innhold(https://nhi.no/kreft/kreft-og-livsstil/lymfodem-etter-kreftbehandlingen-hva-er-det-og-hvordan-kan-det-behandles#layout-container)
Kreft(https://nhi.no/kreft)
Kreft og livsstil(https://nhi.no/kreft/kreft-og-livsstil)
Lymfødem etter kreftbehandlingen: Hva er det og hvordan kan det behandles?
Annonse
Intervju Lymfødem etter kreftbehandlingen: Hva er det og hvordan kan det behandles?
Lymfødem er en senskade som kan oppstå etter flere typer kreftbehandling – og den kan oppstå lenge etter at kreften er ferdigbehandlet. I dette intervjuet forteller fysioterapeut Kristin Didriksen om lymfødem og hvordan det kan behandles. Fysioterapeut Kristin Didriksen har jobbet med lymfødem siden 2004, og holder kurs på Montebellosenteret. Foto: Privat
AV:
Marthe Lein, journalist.
Sist oppdatert:
17. nov. 2026 Kvalitetssjekk
For noen kreftpasienter er avslutningen av behandlingen starten på en ny utfordring.
Lymfødem er en senskade som kan oppstå etter kreftbehandling, blant annet når lymfeknuter er fjernet kirurgisk eller etter strålebehandling. Tilstanden skyldes skade på lymfesystemet, slik at lymfevæsken ikke lenger dreneres normalt. Dermed kan væske hope seg opp i vevet og føre til hevelse.
Annonse
Lymfødem kan også gi tyngdefølelse og stramhet, og over tid kan vevet forandre seg.
Tilstanden oppstår oftest i armer og ben, i brystet etter brystbevarende kirurgi, men det kan også oppstå i andre deler av kroppen: ansikt, hals, kjønnsorganer,og mage.
– Det kan være individuelt hvordan lymfødem utvikler seg. Ingen er like og de skal heller ikke behandles likt, sier fysioterapeut Kristin Didriksen, hun har jobbet med lymfødem siden 2004.
– Mange blir veldig lei seg og får en ny nedtur når de får lymfødem etter at de egentlig føler at de er ferdige med kreftbehandlingen, sier Didriksen.
Hun møter pasienter med lymfødem etter flere forskjellige kreftformer, både i egen praksis og som kursveileder på Montebello-senteret.
Les også: Lymfødem og brystkreft: - Jeg våknet med en hoven arm(https://nhi.no/kreft/brystkreft/lymfodem-og-brystkreft-jeg-vaknet-med-en-hoven-arm)
Kan komme lenge etter behandlingen
Lymfødem kan oppstå kort tid etter en operasjon eller strålebehandling, men det kan også utvikle seg måneder eller år senere.
Derfor kan det være vanskelig å peke på én bestemt hendelse som årsak.
– En infeksjon kan være en utløsende faktor. Stress og andre psykiske belastninger kan også være en årsak, sier Didriksen.
En person som har hatt brystkreft, kan for eksempel utvikle hevelse i arm, hånd eller bryst eller flanke, på samme side som behandlingen.
Ved kreft i bekkenområdet kan lymfødem blant annet ramme et bein, underliv eller bekkenregionen. Etter behandling for hode- og halskreft kan hevelsen oppstå i ansikt, hals eller under haken.
Hos menn er lymfødem ofte knyttet til prostatakreft, og i noen tilfeller også ved testikkelkreft. Lymfødem etter prostatakreft kan oppstå i bein, genitalområdet eller nedre del av magen som en senskade etter fjerning av omliggende vev, lymfeknuter i bekkenet eller etter strålebehandling.
– Lymfødem kan være smertefullt i bekkenområdet. Stråleskader, blødninger og lymfødem er en dårlig kombinasjon, sier Didriksen og forteller at kreftskade hos menn er veldig underrapportert.
Hvor stor risikoen for lymfødem er, avhenger blant annet av hvilken krefttype og behandling man har fått.
Ved brystkreft er fjerning av lymfeknuter i armhulen og strålebehandling blant faktorene som øker risikoen.
– Du kan få lymfødem ved mange forskjellige kreftformer, sier Didriksen.
Det betyr også at symptomene ikke nødvendigvis er like synlige. Lymfødem i hode- og halsområdet kan for eksempel gi hevelse under haken (pelikanhals) eller på halsen, mens andre former kan merkes som press, stramhet eller ubehag før hevelsen blir tydelig.
Annonse
Viktig å oppdage tidlig
Lymfødem er en kronisk tilstand. Når det først har utviklet seg, finnes det ikke en behandling som fjerner tilstanden permanent, men behandling kan redusere hevelsen og gjøre det lettere å fungere i hverdagen. Tidlig behandling kan gjøre det enklere å holde tilstanden under kontroll, ifølge Didriksen.
– Du blir ikke nødvendigvis kvitt ødemet, men du kan få ned størrelsen og holde det i sjakk. Du må lære deg å leve med det, sier hun.
Ubehandlet lymfødem kan over tid føre til at vevet blir fastere og mer fibrotisk.
Hun forteller at hudpleie er en viktig del av egenbehandlingen fordi huden i det utsatte området kan bli mer sårbart for sprekker, tørrhet og infeksjoner.
– Det er viktig å passe på huden slik at du ikke får sår eller sprekker som kan bli en inngangsport for infeksjon, sier Didriksen.