Mellom taushetsplikt og avvergingsplikt

2026（https://www.legeforeningen.no/nyheter/2026/）

Mellom taushetsplikt og avvergingsplikt

En scene i NRKs serie LIS har skapt debatt om hva leger kan og skal gjøre ved mistanke om partnervold. Dilemmaet er velkjent: Behovet for å beskytte pasienten mot ny vold må veies mot hensynet til at pasienten skal kunne oppsøke helsetjenesten og snakke fortrolig med legen. Vurderingen av hvor langt taushetsplikten rekker, og når opplysninger kan eller må gis videre, kan være krevende. Legeforeningens jurister bistår jevnlig leger i slike situasjoner.

26. oktober 2026

Av Lars Duvaland og Stine K. Tønsaker, Avdeling for jus og arbeidsliv

Leger skal verken gjemme seg bak taushetsplikten eller sette den til side for raskt, skriver Lars Duvaland og Stine K. Tønsaker. Bildet er fra NRKs LIS.Foto: Agnete Brun, Rubicon/NRK

I kronikken «Vold på TV»（https://www.nrk.no/artikkel/vold-pa-tv-1529673） argumenterer Ørum og Holmboe nokså kategorisk for at legen har avvergingsplikt ved mistanke om partnervold. Kaveh Rashidi har senere（https://www.nrk.no/ytring/ikke-sa-enkelt-1.18052018） nyansert legens rolle.

Det praktiske og rettslige handlingsrommet er imidlertid bredere enn debatten så langt kan gi inntrykk av. Vår erfaring som juridiske rådgivere for leger er at regelverket gir rom for gode vurderinger, men at det er betydelig usikkerhet om hvor grensene går.

Taushetsplikten er utgangspunktet, ikke slutten på vurderingen

Utgangspunktet er at legen har taushetsplikt. Den skal beskytte pasientens private forhold og ivareta tilliten til helsetjenesten. Uten trygghet for at opplysninger behandles fortrolig, kan pasienter unnlate å søke helsehjelp eller holde tilbake opplysninger legen trenger.

Dette hensynet kan være særlig viktig ved vold i nære relasjoner. Pasienten kan frykte både voldsutøveren og konsekvensene av at andre involveres mot vedkommendes ønske.

Taushetsplikten er samtidig ikke absolutt. Helsepersonelloven har flere regler som åpner for, og i enkelte situasjoner krever, at opplysninger gis videre.

Når opplysninger kan gis videre

Etter helsepersonelloven § 23 bokstav d kan opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser veier tyngre enn hensynene bak taushetsplikten. Det er legen som må foreta den konkrete, skjønnsmessige vurderingen. Vår erfaring er at det som gjerne omtales som legens «magefølelse», basert på faglig erfaring, kjennskap til pasienten og det samlede bildet, kan være viktig i denne vurderingen.

Bestemmelsen kan være aktuell der det foreligger fare for liv, alvorlig helseskade eller andre tungtveiende interesser. Den gir en rett til å gi opplysninger videre, ikke en plikt.

Terskelen er høy, men gir legen en viktig mulighet til å dele opplysninger når behovet for beskyttelse veier tyngre enn hensynet til fortrolighet.

Når opplysninger må gis videre

I alvorligere situasjoner kan legen ha en plikt til å dele opplysninger. Etter helsepersonelloven § 31 skal helsepersonell varsle politiet eller brannvesenet når dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

I tillegg gjelder den alminnelige avvergingsplikten i straffeloven § 196 også for helsepersonell. Den gjelder nærmere bestemte alvorlige straffbare handlinger og går foran taushetsplikten når vilkårene er oppfylt.