Fram Forum（https://framsenteret.no/category/fram-forum/）
Skipstrafikken øker i Høyarktis, men svært ujevnt
Publisert:
25. september 2026
Skipstrafikken i Høyarktis økte mellom 2013 og 2022. Det er store forskjeller mellom ulike havområder i Arktis når det gjelder samlet aktivitet, vekstrater, sesongvariasjon og fartøytyper.
Signaler fra AIS-sendere (Automatic Identification System) på skip genererer enorme datasett som har revolusjonert mulighetene for å analysere skipstrafikk. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret.
Send lenke via epost
Del på Facebook（https://facebook.com/sharer/sharer.php?u=https://framsenteret.no/skipstrafikken-oker-i-hoyarktis-men-svaert-ujevnt/）
Kopier lenke Kopiert!
Av Gunnar Sander // Norsk institutt for vannforskning og Eirik Mikkelsen // Nofima
Signaler fra AIS-sendere (Automatic Identification System) på skip genererer enorme datasett som har revolusjonert mulighetene for å analysere skipstrafikk. Arktisk råd har utviklet en database for skipstrafikk i Arktis (ASTD) basert på et system fra Kystverket. Dette gir vanlige brukere mange muligheter til å generere statistikk over trafikken i ulike områder, langs passeringslinjer og i havner. Kjernen i disse geografiske definisjonene er et resultat av arbeid som forfatterne av denne artikkelen har utført i samarbeid med Kystverket og Framsenteret. I en analyse av trafikkmønstrene for ASTD-basens første ti år i drift har vi både testet systemets nytteverdi og presentert en analyse av trafikkutviklingen.
Havområder i Høyarktis definert som store marine økosystemer (LME). LME-ene som vises her med navn tilsvarer de som vises i de andre grafene. Kart: Beskyttelse av det arktiske marine miljøet (PAME) / Arktisk råd
Det er en vanlig antagelse at redusert havisdekke vil føre til økt skipstrafikk. Hvor mye trafikken øker, avhenger imidlertid av de geografiske definisjonene. En svært relevant avgrensning er anvendelsesområdet for Den internasjonale sjøfartsorganisasjons Polarkode, som omhandler de spesielle utfordringene for skip som opererer nær polene. Skips samlede tilbakelagte distanse innenfor dette området økte fra 6,1 millioner nautiske mil (nm) per år i 2013 til 12,1 millioner nm i 2022 – eller i gjennomsnitt 8,7 % per år.
Skipstrafikk i store marine økosystemer (LME-er) i Høyarktis, total distanse i nautiske mil. Graf: Eirik Mikkelsen / Nofima
Dessverre er det ikke mulig å analysere de store forskjellene innad i Polarkode-området, siden det ikke foreligger noen felles definisjon for hvordan området skal deles inn. For å forstå den geografiske variasjonen måtte vi nøye oss med å sammenligne trafikken i de store marine økosystemene (LME-ene) i Høyarktis. Når man bruker LME-er, inkluderes områder sør for grensen til Polarkoden. Det er grunnen til at den samlede trafikken vi viser her, er på 22,2 nm mil i 2022, nesten dobbelt så mye som i Polarkode-området.
Fartøy i Barentshavet utgjorde 74 % av den totale tilbakelagte distansen i de store marine økosystemene i Høyarktis i 2022. I den andre enden var trafikken i Det kanadiske polararkipelet lavest, med 0,01 % av totalen, mens det sentrale Polhavet hadde en andel på 0,1 %.
I tiårsperioden 2013–2022 har trafikken økt i alle LME-ene, men i svært ulik grad. I Barentshavet seilte fartøyene 4,5 millioner nm lenger i 2022 enn ti år tidligere, slik at veksten der har vært størst. Til sammenligning økte trafikken i Det kanadiske polararkipelet med bare 0,002 millioner nm. Trafikken i det sentrale Polhavet økte også, men var først og fremst preget av store variasjoner fra år til år. En bemerkelsesverdig endring var at den tilbakelagte distansen i Karahavet ble tredoblet, noe som gjorde dette LME-området til nummer to i trafikken i 2022 med en andel på 7,8 % av den tilbakelagte distansen, like foran Baffinbukta med 7,3 %.
Tilbakelagte nautiske mil per måned i tre store marine økosystemer (LME-er) nord for Russland. Trafikkøkningen i Karahavet er eksepsjonell, selv i vintermånedene. Graf: Eirik Mikkelsen / Nofima
Når vi ser på hvilke fartøy som opererer, får vi en pekepinn på hvilke typer aktiviteter som genererer trafikken. Det gir også en første indikasjon på hvilke konsekvenser og risikoer som er involvert. For å få en grundig forståelse av dette må trafikkdata suppleres med kunnskap om blant annet utslipp, fangstmengder og risiko for ulykker som involverer mennesker (cruiseskip), eller som kan føre til omfattende forurensning (oljetankere).
Trafikkmønsteret varierer også betydelig fra region til region. I Barentshavet utgjør fiskefartøyene en så stor del av trafikken at de blir den dominerende skipstypen i alle de høyarktiske LME-ene. Fiskerier er også viktige i Baffinbukta. Der består trafikken også av en betydelig andel mellomstore containerskip som betjener bosetningene på Grønland og i Nord-Canada, og av større bulkskip som frakter jernmalm fra en stor gruve på Baffinøya, som ble åpnet i 2015.